Forstadiet til the "after" life

My God! I dag hadde jeg en nære døden opplevelse for første gang i mitt liv. Og det er ikke sant det de sier om at life passes by in re-run. Jeg sniffa to saltkrystaller ned i pusterøret (by accident) og trust me when I say I almost died! Handlingsforløp:

1.Sniff.

2.Hosteanfall à la Kolls sluttstadiet.

3.Pusting = impossible for 42 sek (irriterende sekundviser som ikke gjorde ting bedre).

4.Intens svie blanda med brekninger og mer kvelningshosting.

5.Prikker foran øynene.

6.Siste tanke.

7.Åh, vips så kunne jeg plutselig puste igjen (om enn litt anstrengt og painfull).

Det verste med hele opplevelsen med å virkelig tro din siste time (make that minutt) har kommet var den siste tankerekka. Jeg trodde at det kom til å være noe vesentlig eller dypt eller i alle fall noe litt annet enn det jeg tenkte. For det som gikk gjennom mitt hodet var følgende: "Shit! Føk føk føk føk! Pain! Shit, jeg kommer til å se ut som et helvete for den stakkars personen som finner meg. Oh shit! Jeg er alene hjemme. Shit! Jeg kommer til å være helt blå med lilla lepper og sprengte blodkar i øynene. Oh SHIT!"

However, I didnt die, så....