Relax, don't do it, when the øl comes to yah!

Ja, så hadde jeg etter 9 måneders avhold endelig tatt skrittet tilbake til ølverden. Jeg satt der med min mormor, den eneste i verden som får i meg alkohol (og som oftest er det utgått på dato). Hun hadde funnet ut at dette nye ølet Amstel som hun hadde kjøpt inn måtte smakes. Vi satt og storkoste oss og diskuterte politikk, hennes tidligere kavalerer og om Bjørneboe var såkalt håmå eller ikke. Jeg følte meg lettere brisen etter to slurker og syns livet var overraskende bra. Da måtte jo noe være galt. Så halvveis i ølglasset kom jeg på det. Jeg kunne jo ikke drikke alkohol! Jeg skulle jo hente min mor på stasjonen om to timer. Hun hadde vært på slektsutskeielse i Tigerstaden blandt voldtektsmenn og ranere. I følge mormor var ranerne de verste for min mor fordi dir.sit. "Du er i en viss alder nå, Anne. Det er ikke deg de er ute etter lenger. Det er penga dine!" Men uansett, makan til uflaks. Jeg spytta og harka ut den halvsvelgte siste slurken min og gav mormor resten av glasset (hun bryr seg ikke om litt tilbehør som flyter på overflaten, som diverse rester av klippfisk og annet som fins i bachalao), og tenkte med meg selv; Dette er Squishy's måte å fortelle meg at heller ikke øl er tillatt i asketikertilværelsen.