Jeg har offisielt funnet verdens kuleste hund, som også happens to be the uggliest one too....

Så, hva syns dere? Jeg syns den ligner litt på meg når jeg har en god dag og gir et øyestikker-look! Det verste er at denne lille hunken er til salg for et 5-sifret beløp og omtales som verdens vakreste hund...

I går var jeg på oppdrag. Jeg jobber som hit (wo) man på fritiden. Denne gangen var det en hel klase som skulle utryddes. Jeg gikk i gang med hekkesaks og sag. De sloss tappert, men etter mange kutt og amputasjoner ga de seg over til the great powah of me og komposten. Dette heller brutale opptrinnet gav meg litt bad samvittighet, som jeg tenkte jeg skulle veie opp for ved å slippe en stakkars stankelbein ut i friheten igjen. Men det ekstremt uintelligente vesenet forstod ikke at jeg bare prøvde å hjelpe det, så hver gang jeg prøvde å fange den på en human måte (med hendene) så endte det med at den mistet vinger og opptil flere ben... Tilslutt fant jeg ut at det stakkars vesenet kanskje hadde et dødsønske. Det er sikkert like vanlig med psykiske problemer among insekter som hos mennesker. I alle fall among stankelbein. De er liksom avvikere der de går med altfor lange ben og livet går ut på å ikke bli spist av andre edderkopper. Wee, how nice. Tenk hvis vi hadde walked around og knaska opp alle over 170... Anyway, så jeg fant ut at jeg skulle foreta en liten test. Jeg hadde jo nå fått tak i stankelbeinen fordi den ikke hadde så veldig mange fluktmuligheter igjen (vinger og ben (bortsett fra ett) var long gone). Så jeg tenkte at hvis jeg setter den fra meg på bakken ute i hagen og den klarer å humpe lykkelig avgårde på benet sitt så vil den leve. Hvis ikke stemmer teorien min om at den er suicidal. Da jeg satte den lillestore amputerten ut i hagen tok det ikke lang tid før jeg fant ut at teorien stemte. I stedet for å løpe avgårde for å leke med stankelbeinvennene sine, så la han seg bare rett ned og mista det siste benet ( jeg hadde ikke rørt det). Intressant observasjon. Dakar! Etter en stund trodde jeg ikke den levde lenger, så da lot jeg lillesøstra mi begrave den på en særdeles verdig måte.